Rocky point, Northshore . Foto: Emil Sollie

Surfeguide til Hawaii

Der bølgene alltid bryter.


Hawaii er verdens surfhovedstad. Trolig også det stedet i verden der surfing tar størst del i den daglige kulturen, enten det er statuene i parken, øl-etikettene eller tv-sendinger er surfing med. Ikke så rart kanskje, siden det var her det hele startet. Og ikke minst fordi det er bølger å finne hver eneste dag.  

På Oahu alene sies det å være over 100 bølger, og 200 totalt på hele Hawaii. Den vulkanske øygruppen på toppen av det polynesiske triangelet ligger midt i Stillehavet og kan derfor plukke opp swell fra alle kanter. Dette resulterer i stabile forhold uansett sesong og noen av de beste bølgene i verden. I tillegg får du det servert med tropisk vær og en slags trygghet om å fortsatt være i USA; Du ligger liksom ikke matforgifta i ett eller annet asiatisk land hvor du ikke skjønner bæret av hva folk sier til deg. 

Du må allikevel ikke tro at det bare er å sette deg på første fly, slenge opp noen «shakas» i Honolulu og så padle inn på Pipeline. I denne artikkelen fokuserer vi på Oahu, og skal vi gi en rekke gode tips som du kan trenge, både på og av brettet. 

Lanikai. Foto: Emil Sollie

Bylivet

Når du lander på Hawaii blir du fort skuffa. Med en gang du kjører ut fra flyplassen på Oahu skjønner du at det ikke er så eksotisk som du har sett for deg. Det kunne like gjerne vært LA. Honolulu er nemlig en storby med brede motorveier, høye bygninger og en haug uteliggere (Hawaii har 17.000 uteliggere). Honolulu er riktignok den største byen på Hawaii, med sine 380.000 innbyggere. Det er her de fleste på Hawaii bor, og det tar ikke mer enn en times kjøring til Northshore, der du kan kjenne på den tradisjonelle hawaianske stemningen. Storbylivet på øya har også sine fordeler. Etter å ha grillet i for eksempel Ala Moana park er det bare å tusle ned til stranden og fine bølger som Ala Moana bowls og Kaisers. 

Waikiki

Waikiki er den mest kjente stranden på Hawaii, stappfull av folk, surfkurs og lignende. Her finner du også den kjente statuen av legenden Duke Kahuanamoku, som spredte sporten surfing (les mer om han under «Historie»). Waikiki kryr av turister, så du vil ikke være her mye. Med en gang du krysser broen fra Ala Moana og inn til Waikiki blir alt dyrere og strengere. Politiet stopper deg for å sykle eller skate på fortauet, og det hagler med bøter for å gå på rød lys. 

Storbylivet på øya har også sine fordeler. Etter å ha grillet i for eksempel Ala Moana park er det bare å tusle ned til stranden og fine bølger somAla Moana bowls og Kaisers.

Northshore

For surfere er Northshore det som forbindes med Hawaii. Det er her de kraftige og store bølgene slår inn om vinteren. På Northshore finner du også gamlebyen Haleiwa, som er en koselig by med små butikker og mange muligheter til å få seg god mat. Det er kun et hotell på Northshore, Turtle Bay Resort, for de ønsker ikke utbygging og turisme på denne delen av øya. Du må enten leie hus eller bo på hostell om du ikke vil knuse sparegrisen og bo på Turtle Bay Resort. Det er høy stjernefaktor på Northshore, og her alle proffene henger ut. Plutsleig ligger John John Florence på samme peak som deg, mens Carissa Moore gjør seg klar på stranda. 

Det er få hus på nordkysten, og alle som ligger på stranden ved Pipeline (les mer om bølgene på kartet) er eid av de store surfmerkene. De gamle gutta i vannet kalles onkler og bestemmer i lineupen og de lokale har et sinnsykt nivå. 

Haleiwa Foto: Emil Sollie

Mat og drikke:

Det er mye god mat på Hawaii, riktignok dyrere enn resten av USA, men billigere enn Norge. Pokebowl får du overalt og er noe som må oppleves: Rå tunfisk, med ris og avocado. Acai er også veldig hipt. Det er ikke feil å starte dagen med Acaibowl med granola og en smoothie. Pupuekea grill på Northshore er også noe som må oppleves - en liten vogn hvor de lager herlig mat. Det er også mye kokkosvann ute og går, og det er ikke dumt å holde seg hydrert med det i varmen. Det finnes også mye bra øl på øya, Yardhouse på Waikiki har for eksempel over 200 øl på tapp og bra mat. Det er heller ikke feil å ta seg en tur på butikken og kjøpe seg en Big wave golden ale, Longboard-lager eller Pipeline-porter.

Historie:

Da de polynesiske øyene ble oppdaget av James Cook mot slutten av 1700-tallet var surfing noe stammefolket bedrev. På lange tjukke brett lagd av tre surfet de bølgene, men kontakten med Europa var ikke bra for surferne. Det ble sett ned på og til og med forbudt på noen av øyene. Surfing var nesten helt utdødd da en hawaiianer igjen blåste liv i sporten 150 år senere. Duke Kahanamoku var en av sin tids beste svømmere. Oppvokst på Waikiki ble han fort kjent med vannet, og i løpet av sin svømmekarriere fikk han tre OL-gull, to sølv og flere rekorder. Duke hadde svømmeoppvisninger verden over, og inkluderte her surfing. Hans oppvisninger i Australia og California kan direkte knyttes til starten av surfing i disse områdene. Jack London, en kjent forfatter på starten av 1900-tallet flyttet til Hawaii og kom tett på surfmiljøet. Han ble hekta på surfing, som så mange etter han, og tekstene han skrev om dette hjalp å spre surfing til populærkulturen rundt om i verden. 

Reise:

Oslo-London-LAX-Oahu er en vanlig rute, men det går sikkert å finne smartere veier til Hawaii. Det er uansett langt å reise, men bølger får du. Det kan være veldig dyrt å ta med brettene, så sjekk med flyselskapene før du reiser. Skal du bli en stund kan det være lurt å kjøpe seg brett der. Det går også an å få seg brukte brett på Northshore av proffene. Det er uansett billigere å kjøpe brett i surfbutikkene på Hawaii enn i Norge, med en pris på rundt 3000-4000 kroner for et nytt brett. Har du tenkt til å bo på øya en stund og er litt småfrekk går det an å høflig spørre om «Kamaʻāina discount», et tilbud som gis til de som bor på øya (i motsetning til turistene). Krever ofte en slags lokal ID. 

Småtips:

- Fiks deg bil. Du er avhengig av det for å komme deg rundt på øya. De slipper deg for eksempel ikke på bussen om du har med surfbrett. 

- Det er boardshorts temperatur hele året, men kan være digg med en shorty-drakt eller tykk rashguard på morgenene eller vindfulle dager.

- Ikke surf i skumringen eller i regnvær. Det er mye hai. 

- Hawaii er blant verdens mest crowded steder å surfe, viser du dårlig holdning vil du mest sannsynlig få kjenne det tilbake. Vis respekt. 

- Reis rundt på de andre øyene også, for å komme vekk fra folkemassene. Hele Kuai kan minne litt om stemningen på Northshore Oahu, med gamle sjarmerende bygg og mindre mennesker. 

Bølgene

Northshore 

På Northshore er det generelt heavy bølger, og de fleste bølgene bryter nærme land. Det kommer ofte 10 fot swell ukentlig gjennom hele vinteren, som er høysesong. Det er ikke uten grunn av World Touren i surfing avsluttes her i desember. De fleste bølgene tuber på grunn av grunne rev. 

Det er litt skummelt å surfe på Northshore, både på grunn av bølgene og alle de gode som er i vannet. Men det er bølger i verdensklasse og det er mulig å få noen ekstremt bra sessions her. 

De fleste har aloha-spirit og er hyggelige så lenge du viser respekt i lineupen. Det kan anbefales å holde øynene åpne mens du kjører langs kysten. Bølgene ligger på rekke og rad og det er bare å se etter noe som passer deg. 

Pipeline: Verdens beste bølge? Absolutt ikke noe for nybegynnere. Heavy og crowded, men en sykt bra venstrebølge. 

Lanis: Kul høyrebølge som ikke så mange surfer fordi det ofte ser lite ut fra land. Når du kommer ut ser du at det er bra. 

Rockys: Helt rå bølge, men ofte mye folk i sesong. Går an å få bra surf her når vinteren er over og de fleste har reist fra øya.

Chuns: Egentlig en skikkelig bra longboardbølge, som også fungerer på shortboard på bra dager.  

Sørkysten

På sørkysten av Oahu er det mindre heavy enn Northshore, men mange grunne rev. Det finnes alt fra slappe nybegynnerbølger til hollow bøger (barrels). Det er ofte veldig mye folk på morningen og kvelden på denne delen av øya, fordi det er her alle bor. De surfer stort sett før eller etter jobb og skole. Når du går fra Waikiki mot Ala Moana-parken kryr det av spots - det er bare å velge og vrake. Innimellom de mer kjente spotsene finnes det mindre ting for rookies. De bølgene ligger litt uti havet, så det er vanskelig å se størrelsen fra land, derfor kan det være lurt å padle ut og se selv. Det er heller ikke så langt å padle fra spot til spot. Fjellet på sørspissen av øya kalles Diamond Head, og her er det veldig ofte vindutsatt, men når det er bra, er det veldig bra. 

Ala Moana Bowls: Den mest kjente bølgen på sørkysten, tuber som fyy når den er på. Kjapp venstrebølge som oppstod da de muddret båthavnen rett ved. 

Kaizers: To rev bortenfor «Bowls» er det en veldig bra høyrebølge som også går til venstre. De fleste surfer høyrebølgen, men et tips er å gå for venstrebølgen. Den tuber også veldig ofte. 

Queens: Den beste longboardbølgen på Oahu, der alle longboardkonkurransene foregår. Dette området er veldig bra for nybegynnere, siden det er ganske smått. 

Threes: En venstre- og høyrebølge som ligger mot Waikiki fra Ala Moana - litt mildere enn Kaizers og Bowls.

Vestkysten

Veskysten kalles ghettoen på Oahu. Tradisjonelt er det mye arbeidsledighet og kriminalitet på denne delen av øya. Det har også vært mye hai her opp i gjennom, men det er også mange fine bølger. I tillegg er det mindre folk. Det er ofte surf hele året, og kan spesielt være bra når det er for stort på Northshore. 

Tracks: Kul bølge når det er stort på sørkysten og veldig stort nord-vestlig eller vestlig swell. Beach break og reef break som kan fungere hele året. Skal være mye hai her.

Maili point: Sykt bra og lang venstrebølge. Kan i blant også gå til høyre. Pass på for det grunne revet på innsiden. 

Makaha: Langt nord på vestkysten finner du Makaha, en bølge som har flere breaks og som kan surfes nesten hver dag. Makaha er en bigwave-bølge når det er stort - og det sies at de har de gnarlieste localsene på øya. 

* Østsiden av øya har ikke så ofte surf, mer fine strender som er koselig å henge ut på. Kan anbefales å besøke Lanikai.