UNNGÅ STAGNASJON: Norske Luca Petersen Guichard går foran som et godt eksempel i Fri Flyt sin første surfskole for viderekommende. Nå synes vi det er på tide at du tar steget videre. Og slurv for all del ikke med nøkkelmanøveren til suksess: bottomturn. Foto: Christian Nerdrum

Bli en god surfer

SURFSKOLEN 1:9: Fri Flyt har vært flue på veggen på surfkurs, og vi lærer bort ni triks som gjør deg til en bedre surfer. Først ut er det viktige trikset Bottomturn.


– Bøy fremste ben, åpne skulderpartiet, led an med armene og se hvor du skal.

Australske Phil Pope sitter på et surfebrett en vindstille oktoberdag i Ervika på Stadlandet og gir instruksjoner til Inge Anundkås. Inge har surfet i åtte år og nå vil han ta steget videre. Phil gir innspill på hva han må fokusere på for å få til en cutback.

Sammen med landsmann Seamus Fox i Surfshop.no arrangerer Phil norgeshistoriens første surfekurs for viderekommende. Surfing er i eksplosjonsaktig vekst her hjemme på berget, og selv om det kanskje ikke er typisk for en nordmann å gå på slike kurs, har Inge fått selskap av Fri Flyt og elleve andre deltakere.

TRIVES: Da Seamus Fox og Phil Pope flyttet fra Australia til Norge forventet de lite av surfmulighetene. I dag er det blant de som er mest i vannet på Østlandet, og Seamus lever dessuten ene og alene av å selge surfrelaterte produkter til det norske markedet. Foto: Christian Nerdrum

– Bøy knærne og kom deg høyere opp i bølgen. Se hvor du skal og få venstre skulder frem, så du klarer å vri kroppen inn mot den brytende delen av bølgen, forklarer Seamus til stavangerjenta Ine Haugen noen meter lenger unna.

Ine har nettopp fanget en venstrebølge og jobber med å få på plass back-hand-surfingen sin (ryggen mot bølgen).

Nivået blant kursdeltakerne er varierende. Ine er blant de flinkeste, men målet med kurset er uansett å komme noen steg videre.

– Aller mest handler det om å øke bevisstheten. Surfing er en sammensatt sport der alle aspekter spiller en viktig rolle. Kunnskap om bølger og motorikk vil hjelpe deg langt på vei. Noe så enkelt som å titte over skuldrene når du padler for en bølge vil bedre timingen og sjansen for å få rett posisjonering, sier Phil.

Seamus utfyller at det er viktig å bevege seg mot der bølge begynner å bryter, i stedet for å vente på at den skal komme til deg.

– Når du ligger i vannet, skal du dessuten finne et markeringspunkt, slik at du blir liggende der det bryter. Når den neste bølgen kommer, er du på rett plass. Du trenger to landmerker. Ett som indikerer hvor langt ute du er, og ett hvor «dypt» du ligger. Folk burde dessuten bruke mer tid på stranden for å bli kjent med forholdene og hvor det bryter. I prinsippet er det det også hvor grunnene ligger, sier Fox. 

Inge fortsetter å plukke bølger. Padleteknikk og posisjonering har han kontroll på. Nå handler det om å bli flinkere til å utnytte bølgens potensiale og å sette skikkelige bottomturns, sånn at han får mer fart og snert inn og ut av manøvrene. Seamus mener han også må tenke over hvor på bølgen han faktisk befinner seg til en hver tid når han surfer. Mest kraft og fart får du alltid i nærheten av der det bryter, og i den øvre 3/4 av bølgen.

STAD: En av Norges beste surfspots er i Hoddevika på Stadtlandet. Foto: Maria Tornes

I det siste har Inge også skjønt at utstyret er viktig. Under seg har han et nyanskaffet brett på 5´9" med mye volum og lite rocker som gjør at han raskere får fart og lettere kommer med bølgene. Det er innen denne type brett den største utstyrsutviklingen har skjedd de siste årene, og det er ikke minst fordelaktig i de forholdene vi stort sett har i Norge.

– Hvis du surfer skulderhøye bølger med lite kraft på en smal og tynn 6´3" med mye rocker, vil du slite. Selv har jeg tatt i bruk mitt 6´3" tre ganger i Norge. De fleste burde se etter den type brett som Inge bruker i stedet for å bruke det samme brettet de ville brukt i bare boardshorts når du veier 10 kilo mindre og er med fleksibel – og det på reef breaks som er fire ganger så kraftige som en typisk norsk bølge. Det henger ikke helt på greip. Et passende brett vil øke antall bølger du fanger og gi deg mye bedre fart, så du får mer sprut i svingene, preker Phil (Pope).

Som den beste surferen i line-upen har han, kanskje litt overraskende, også det flateste brettet med mest volum. 

På land står Phil sin gravide kone Maria og filmer alt som skjer. De færreste av deltakerne har sett seg selv surfe, og nettopp filmingen er viktig del av kurset. Senere på kvelden samles vi foran en projektor i kjelleren til Torkild Strandvik på pensjonatet Strandro i Hoddevik. Maria og Phil har sittet i flere timer og sortert materialet til alle deltakerne. Først skal en rekke verdenskjente surfere presentere ulike manøvre, utført i plettfri stil på youtube. Det blir et ørlite antiklimaks når elevene skal frem i rampelyset, men det er ikke mindre lærerikt.

– Jeg tror vi har en snap her et sted, sier Phil og trykker seg rundt i mappesystemet.

– Husk at vi ikke gjør dette for å henge ut noen, men at dere er gode eksempler. Spesielt hvis klippene er med dere selv. Til og med profesjonelle surfere bruker dette for å blir flinkere, sier Phil og setter i gang filmsnutten.

Det er en snap, i hvert fall et forsøk på en snap, der i prinsippet surferen skal tverre brettet i fartsretningen og aller helst få opp en god dose vann.

– En av de vanligste feilene vi ser, er folk som surfer med spenning i armer, skuldre og overkropp. Overkroppen skal være avslappet og en motvekt til energitrykket fra bølgen. En avslappet overkropp er også nøkkelen til god stil. Unngå skarpe bevegelser og gjør alle overganger så glidende som mulig. Bena kan du la gå bananas. Og som sagt, hvis du ønsker å gjøre en skikkelig god, vertikal snap der du peker brettet rett inn i bølgeveggen, så MÅ du begynne med en skikkelig bottomturn! Nesten alle manøvre starter med en skikkelig bottomturn! sier Phil.

Seamus nikker, og støtter Phil.

– Det er sååå, viktig. Uten bottomturn kommer du ingen vei i surfingen.

En etter én går de gjennom deltakernes forbedringsmuligheter.

«Bøy i knærne, åpne skuldrene, svai i ryggen, bruk blikket og led an med armene» er innspill som gjentas.

– Det er viktig at dere tenker over hva dere gjør. På den måten er det mulig å bli bedre, og så når vi ikke er her og retter på dere. I morgen skal dere tenke på alt dere har lært og sette det i praksis, sier Phil og spør Ine hva hun skal fokusere på for å bekrefte at hun har planen klar.

– Planen er å bruke blikket for å sikte meg inn på den delen av bølgen jeg vil – og slappe av mer i overkroppen – og bruke armene mer, svarer hun.

– Og hvor på bølgen har du tenkt til å sikte deg inn, spør Phil igjen.

Ine nøler litt med å svare.

– Der den er brattest?

– Korrekt! nærmest roper Seamus, og drar i gang en liten applaus. Ine blir rød i ansiktet, smiler beskjedent og stikker to fingre i været.

Surfeskolen del 1:

BOTTOMTURN

FRONTSIDE BOTTOMTURN: Du kan vel bare tenke deg hvor enorm spray Luca Petersen Guichard fikk løftet etter denne massive bunnsvingen på Killers i Marokko. Foto: Christian Nerdrum

Korteste vei fra A til Å er gjennom en rett linje, men når målet er å oppnå høyere fart på en bølge er veivalget et annet. Ved å legge inn en bottomturn i begynnelsen av rittet og mellom hver manøver, blir linja en sinuskurve som bukter seg bra bunn til topp av bølgen. En bottomturn åpner dessuten for muligheter til ulike manøvre i bølgens mest kritiske brytningsområder; der den er raskest, brattest og med mest energi.

1. Så lenge bølgen ikke bryter for raskt, skal du forberede deg på en bottomturn så snart du har satt føttene på brettet. 

2. Som med alle andre brettsporter er det viktig å finne rett vektfordeling på frem- og bakfot. Så lenge du har nok fart til å begynne med, kan du legge godt med press på framfoten. Det legger brettet flatt og sørger for at hele kanten (railen) på brettet graver seg godt ned i vannet og du får brukt bananformen i brettet til å lage en ren linje i vannet.

3. Alle surfere har sin personlige signatur på denne manøveren, og den gjøres enten du surfer frontside eller backside. Formålet er det samme; nemlig å bygge fart og møte bølgen mer forfra enn fra siden.

4. Om du gjør dette frontside er det viktig å legge overkroppen ned mot vannet. Ha en kalvbeint knekk på bakfoten, og legg gjerne bakerste hånd i vannet for referanse og balanse. Spenn beina fra i slutten av svingen. Mange surfere setter stjerten litt i været og skorpionkrummer ryggen.

5. En bottomturn med ryggen til bølgen er for de fleste vanskeligere, men prøv å speilvend manøveren. Vri kroppen godt inn i bølgen slik at du ser hva som skjer, selv om bølgen bryter bak deg.

6. Når du kommer deg litt ut fra bølgen er det dessuten en god anledning til å danne seg et godt bilde av den brytende veggen. Hvor mye tid har du, hvor er den på det bratteste, raskeste og det slakeste.

7. En god surfer ser alltid etter den mest kritiske delen av bølgen. Området nærmest skummet er der det er mest energi, og når du treffet dette, er det i prinsippet dette øyeblikket alt dreier seg om. Godt fart her, og du kan fyre av en heftig snap, spraye, spinne, få finnene til å slippe eller hoppe. Hvis du fortsatt har balanse og bølgen bryter videre, kan du repetere øvelsen.

Med mindre du surfer svært raske bølger som bryter rett i tubes, er det ellers svært få bølgeritt som ikke burde begynne med en bottomturn. Umiddelbart etter du har stablet føttene på brettet, funnet rett posisjon og balanse skiftes fokuset på denne manøveren.

Torsdag kommer Surfeskolen del 2: Hvordan padle bedre?

Surfeskolen på friflyt.no:

  • 26. mai: Bottomturn
  • 29. mai: Hvordan padle bedre?
  • 2. juni: Hvordan gjøre duckdive?
  • 5. juni: Kroppsposisjon
  • 9. juni: Trening
  • 12. juni: Snap
  • 16. juni: Cutback
  • 19. juni: Pump
  • 23. juni: Floater 

Tags: Surfskole - Surf - Stad - Stadlandet - Seamus Fox - Luca Petersen Guichard - Joackim Petersen Guichard